Av Mari Pettersvold og Solveig Østrem
Dette innlegget ble publisert i Stavanger Aftenblad 19. februar.
Agderprosjektet har høstet kritikk gjennom flere innlegg Stavanger
Aftenblad. Debatten begynte med at debattredaktør Solveig
Grødem Sandelson (19. januar) stilte spørsmål ved om forskere som «står i
kø for å finna ut korleis barnehagebarn skal bli flinkare på skulen», er til å
stole på.
Agderprosjektet går ut på å innføre et førskoleopplegg som
har fått betegnelsen «lekbasert læring», for de eldste barna i barnehagen. Prosjektlederne
Ingunn Størksen og Mari Rege forsikrer at Agderprosjektet er trygt forankret i
norsk barnehagetradisjon (21. januar). Til dette svarer Utdanningsforbundets
leder Steffen Handal (3. februar) at Agderprosjektet bryter med barnehagens pedagogiske
tradisjon, fordi leken blir mer styrt og rammene for barns medvirkning blir trangere.
Handal mener prosjektet i beste fall er plassert i feil institusjon og åpner
for at «lekbasert læring» kunne hatt noe for seg i skolen. Rege og Størksen svarer (9. februar) at de er veldig glad for denne
anerkjennelsen. Handals kritikk av hva som gjør prosjektet feilslått i
barnehagen, tar de ikke innover seg. I stedet angriper de Utdanningsforbundet for
å mene at det kun er i skolen barna skal engasjeres i meningsfulle lekbaserte
læringsaktiviteter, og ikke i barnehagen.
De opplyser også at de om kort tid lanserer en
instruksjonsbok, som de understreker at skal selges til en lav pris slik at den
er tilgjengelig for alle. Den mener de at både barnehagelærere og lærere i
første klasse kan ha nytte av.
Agderprosjektet har blitt endret med vinden som blåser. Jo
mer kritikk, jo mer er prosjektet tilsynelatende blitt moderert. Førskoleopplegget
som opprinnelig ble presentert, skilte seg lite fra det vi forbinder med
tradisjonell undervisning. Etter hvert ble begrepet «lekbasert læring»
introdusert, som en forsikring om at Agderprosjektet ikke vil gjøre barnehagen
til skole. Slik prosjektet nå framstilles, er det knapt mulig å se forskjell på
Agderprosjektet og det vi vanligvis tenker på som alminnelig
barnehagepedagogikk. Spørsmålet som melder seg, er hvorfor vi da skal bruke 42
millioner av fellesskapets ressurser på prosjektet.
Men endringene av prosjektet er bare tilsynelatende, og de fine
ordene er kun et tynt ferniss over noe som verken er lek eller læring på barns
premisser. Det som kalles lekbasert, har ikke noe med lek å gjøre. Det som
kjennetegner leken, er nemlig at den er initiert av barn, og at den har verdi i
seg selv og ikke utnyttes til et formål utenfor leken. Rege og Størksen snakker
som barnehagelærere ikke kan noe om barns læring, og som om de som hegner om
leken, samtidig motsetter seg planlagte aktiviteter. Dette snakket er bare
fordummende.
Agderprosjektet er et eksempel på at eksperter utenfra, i
dette tilfelle en økonom og en psykolog, kommer med skråsikre svar på hva barn
i barnehagen trenger, uten respekt for fagkunnskapen som allerede finnes, og
uten evne og vilje til å sette seg inn i barnehagens tradisjon. Rege og
Størksen har heller ikke vist noen vilje til diskutere de etiske dilemmaene som
følger av å intervenere i små barns liv på den måten Agderprosjektet legger opp
til. I barnehagens tradisjon er slike diskusjoner essensielle, fordi pedagogikk
handler om at noen bruker sin makt til å forme andres liv, og fordi det i
asymmetriske relasjoner alltid en risiko for at krenkelser finner sted.
Når Rege og Størksen skal forklare erfarne barnehagelærere
hva lekbasert læring er, blir det tydelig at de ikke har satt seg inn i
barnehagens tradisjon og arbeidsformer. På konferansen Nordiske impulser i mai
2017 presenterte Rege Agderprosjektet. Hun viste blant annet en video som
skulle illustrere hvordan barnehagelærere kan arbeide lekbasert. Reaksjonene blant
tilhørerne sier sitt om hvor totalt man kan bomme. På sosiale medier ble det
brukt ord som absurd og surrealistisk. Noen trodde filmen var ment som ironi. En
reagerte på å bli fortalt hva hun ser, «engasjerte barn som leker og lærer, her
ser dere latter og humor», som om hun ikke selv kan se. Dessuten så hun også noe
helt annet. En trodde videoklippet var en parodi på en barnehagelærer som prøver
å lære barn om bokstaven V. En utrykte det slik: «Så enkelt, så naivt. Basert
på forskning fra 60-tallets Amerika og klasseforskjeller. Utrolig!» Flere reiste
seg og forlot salen under Reges foredrag. Foredraget ble ikke bare omtalt som
komisk og parodisk, men også som skremmende og rystende.
Agderprosjektet passer verken for barnehagen eller skolen. Barn,
barnehagelærere og foreldre trenger ikke skråsikre eksperter som «står i kø for
å finna ut korleis barnehagebarn skal bli flinkare på skulen». Ingen trenger
heller førskoleopplegget fra Agderprosjektet, uansett hvor billig introduksjonsboka
blir.
 |
Målet med Agderprosjektet er å utvikle og teste ut et førskoleopplegg basert på «lekbasert læring». |