Av Mari Pettersvold
Det er fotografier av bøker, puslespill, tegnesaker,
togbaner, lego og fra prosjektarbeid barna selv er medskapere av i stor grad.
Det er kun ett fotografi av stedet der samlingsstunden foregår. Til tross for
at skoleforberedende aktiviteter fyller en relativt stor andel av tiden det
siste året i barnehagen, er det ingen fotografier som har dette som motiv.
Lek og læring i barneårene
Barnas fotografier kaster lys over politikken som meisles ut for den norske barnehagen. Den barnehagen de 39 barna vil huske, kan være en saga blott. Det er mer enn tjue år siden 6-åringene forlot barnehagen og begynte i 1.klasse. Det er velkjent at tiden til lek som ble lovet, ganske raskt ble radikalt redusert. Nå er det 5-åringene det politiske slaget står om, med et stadig større fokus på barnehagens skoleforberedende oppgave. Leken har stadig en sentral plass, men den forstås ofte som middel for noe annet, blant annet læring.Forpliktelse til å lytte til barn
Barns rett til å bli hørt understrekes i artikkel 12 i barnekonvensjonen. At vi lytter til barn er en forutsetning for å realisere de andre artiklene i konvensjonen. Noe av det som karakteriserer fotografiene barna har valgt er at de gir meg en fornemmelse av tid: God tid, nok tid. Tid til å utforske alt de er interessert i, tid som kjennes lang på en god måte, en tidsrytme som gjør at man ikke blir avbrutt uten videre, at man kan puste godt og være i balanse med seg selv og omgivelsene.
De store politiske spørsmålene om mer «skole» i barnehagen,
dreier seg også om tid. Om lek som er såkalt formålsløs er bortkastet tid,
eller om det er ferdige undervisningsopplegg for 5-åringer som er det? Hvem kan
ta av barns tid, og med hvilken rett? På hvilket grunnlag kan noen mene at
barna kaster bort tiden?
Fleksibel skolestart
De 39 fotografene har begynt i 1. klasse i disse dager, i all sin forskjellighet. En forskjellighet som illustreres av 39 ulike løsninger på oppdraget de har fått; i motivvalg og fototekniske strategier. Spørsmålene som melder seg etter at regjeringen nylig åpnet for forsøk med fleksibel skolestart, er: Hvem av de 39 skulle ikke være klare? Hvem, og hvordan, skulle man vurdere det?
Forslaget rokker ved sentrale prinsipper om skolens ansvar
for å tilpasse seg elevene. Det som er ganske sikkert er at skolestart kommer
til å prege barna, deres relasjoner og barnehagen i enda større grad dersom
mange norske kommuner synes dette er en god idé.
Hva haster?
Vi har det travelt med å regulere og ordne barn, og med gode intensjoner. Mye av det som foregår av skoleforberedende karakter, er kanskje «morsomt for barna», som det sies. Det betyr ikke at det skaper varige inntrykk det er verdt å huske. I hvert fall ikke ifølge 39 5-åringer. De velger å huske skrukketroll, sola utenfor barnehagen en vinterdag og å kunne ta en tur til Kina en tirsdag formiddag.
Foto: Alexander.
"Båten er fin å ha i barnehagen, for i den kan jeg å Yu Xiang
reise til Kina. Mamma og pappa kommer fra Kina. Så derfor er det fint å kunne
reise dit."
Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side som du finner HER.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar